Dette innlegget handler hvordan UD umiddelbart fremstår med hensyn til misjon, målgruppe, intern struktur, markedsføringstiltak og konkurranse i markedet.
OVERORDNET ANALYSE AV UD
Misjon
På nettsiden til UD fremkommer det en tydelig misjon. De skal arbeide for Norges interesser internasjonalt for å sikre vår frihet, trygghet og velstand. De skal også sikre at Norge hele tiden fremstår med en stemme ovenfor andre nasjoner og fungerer derfor også som en samordnende og rådgivende funksjon i forhold til de andre departementene. Misjonen er med andre ord klar.
Målgruppe og segmentering
Det er ingen hemmelighet at mennesker i ulike aldergrupper, geografisk beliggenhet og interesser søker informasjon på ulike steder. I tilegg har vi mennesker behov for ulik type informasjon. Ett viktig poeng i målgruppetankegang og segmentering at man segmenterer i forhold til noe. I dette tilfellet henvender jeg meg direkte inn på Refleksprosjektet til UD som handler om å skape en debatt og engasjement om UD utover i befolkningen. Teorien om segmentering sier at man segmenterer for å treffe riktig målgruppe med riktig budskap. På dette området er UD i en spesiell situasjon. Man skal treffe flere målgrupper med samme budskap og få de ulike gruppene til å møtes på en felles plattform for å diskutere ett tema. På den andre siden må man segmentere for å i det hele tatt få tak i de ulike målgruppene.
Det fremgår at det er svært viktig for UD at debatten og engasjementet er av seriøs art noe som er svært forståelig av to grunner. Det ene er at de allerede har en liten gruppe som følger dem og diskuterer over nett. En grunnleggende markedsføringsregel er å ikke ta forgitt de man allerede har. Dersom debatten blir useriøs kan man risikere at disse vender ryggen til prosjektet og man mister da en gruppe som mest sannsynlig er svært verdifull for debatten. Den andre grunnen er at omdømmet til UD kan ta skade av en useriøs og dårlig vinklet debatt. Det blir som å velge kvantitet i stedet for kvalitet.
Målgruppe og segmentering vil bli en viktig del av oppgaven og den reiser mange spørsmål som om debatten er for vanskelig, hvordan skal man treffe de målgrupper man ønsker? Er det målgrupper som er uønsket i debatten? Hvordan skal man danne en plattform hvor alle føler de kan delta? Og ikke minst; skal alle delta på den samme plattformen?
UD´S SRUKTUR, KULTUR OG KOMMUNIKASJON
UD har en streng struktur innad og utad noe som definitivt kan være en utfordring. Dette fordi sosiale medier krever en viss form for fleksibilitet og evne til å kunne uttale seg og ta opp ting når de skjer. Sosiale medier endres fort og alle som deltar må kunne være med på endringene og hele tiden oppfattes som aktuell.
KONKURRANSE OG IMAGE
Det er vanskelig å skal definere konkurrenter hos UD. Dette fordi det er en del av staten og handler deretter. UD har heller ingen mulighet til å utelukke noen totalt fra sin virksomhet ,og dermed blir det svært vanskelig å skulle definere en konkurrent. Det er rett og slett ingen med sammenliknbare oppgaver. På den andre siden kan man diskutere om det kan være nyttig å sammenlikne seg med andre departement eller direktorater, men jeg ser ikke det som hensiktsmessig i forhold til konkurranse, men heller i forhold til omdømmet. Reputation Institute publiserte i 2010 en Reptrak undersøkelse basert på offentlige institusjoner. Her rangerte UD blant de 10 beste med en score på 74,3 av 100. Den beste var forbrukerrådet med en score på 87,3. Resultatet er bra, men det er viktig å tenke på at alle de som scorte bra på undersøkelsen kjennetegnes ved at de ofte hjelper folk, eksempelvis politiet, barneombudet, arbeidstilsynet og mattilsynet. At UD hjelper folk i utlandet er kanskje noe av det organisasjonen er mest kjent for. Dette momentet er også noe av utfordringen i debatten Refleks prøver å skape – folk snakker ofte om egne erfaringer og sjelden om politiske utfordringer. Det er heller ikke til å komme unna at Utenriksminister Jonas Gahr Støre er en svært populær mann.
Det å se mer på omdømmet og bakgrunnen for dette vil være en viktig del av oppgaven. Dette fordi man gjennom å se på dette kan finne ut hva som trekker folk til UD og ikke minst hva de forventer. Det er ikke utenkelig at UD må jobbe med å endre/ ekspandere assosiasjonsnettverket til målgruppene.
EKSISTERENDE MARKEDSFØRINGSTILTAK
Markedsføring i statlige organisasjoner reiser flere spørsmål. En grunn til dette kan være at de eksisterer og driftes av skattepenger, og er det riktig at skattepenger skal brukes på dette? En annen problemstilling er om det i det hele tatt er så viktig at folk vet om og engasjerer seg i organisasjonen. I det private næringsliv markedsfører enn ofte seg for å tiltrekke nye kundegrupper eller øke omsetning blant gamle kunder. I UD og Refleks sitt tilfelle er ikke salg eller penger drivkraften, men kjennskap og engasjement. Man må stille seg spørsmål om dette endrer strategien for markedstiltakene og ikke minst; hva er målet og hvordan skal man måle det?
Målet i refleksprosjektet er i hovedsak en bredere debatt og engasjement hos en større gruppe mennesker. I tilegg ønsker de en demokratisk forankring av utenrikspolitiske veivalg og en kontinuerlig gjennomtenkning av prioriteringer i utenrikspolitikken.
EKSISTERENDE TILTAK I SOSIALE MEDIER
UD er på sosiale medier i dag, men med lite struktur og tilsynelatende uten å vite hva de egentlig gjør der. De befinner seg på Twitter, Facebook, ett regissert diskusjonsforum/blogg og en hjemmeside på regjeringen.no. I tilegg har de folkemøter fra ulike steder i landet som streames på nett. Folkemøtene har også ett kommentarfelt som blir innlemmet i diskusjonen på folkemøtet.
All tilstedeværelsen på sosiale medier må vurderes fordi de tilsynelatende nesten bare fungerer som enveiskanal og svært lite oppdateringer, samt spontane og aktuelle saker. At sosiale medier fungerer toveis burde være hovedpoenget i kommunikasjonsarbeidet. Man må og vurdere folkemøtene i henhold til om de drives på best mulig måte.
Det viktigste med hele kommunikasjonsarbeidet er at man jobber mot noen mål som er i samsvar med organisasjonens ønskede profil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar