Målgrupper
Etter å ha sett gjennom Refleksprosjektets bakgrunn for å bli opprettelse samt målene, mener jeg at vi i hovedsak snakker om to målgrupper. Utfordringen er å få de ulike målgruppene til å samles på en plattform og snakke om de samme temaene. Den ene målgruppen, for å skape en bred debatt er unge som har ett visst samfunnsengasjement. For å sikre at debatten er av seriøs art er det mest sannsynlig at man henvender seg mot elever i den videregående skole. Dette fordi de har valgt valgfag etter interesse og mange av alternativene er samfunnsfaglig eller internasjonalt rettet. I tilegg er en god del av elevene myndige og bør derfor oppfordres til å danne meninger om hvordan landet skal styres, verdisett osv. En rapport om unges politiske bruk av sosiale medier viser at 98% av unge som bruker internett har en Facebook profil, mens kun 23% har en profil på Twitter. På tross av disse tallene ser man at sosiale medier brukt i en politisk sammenheng kun er forbehold 9% av ungdommer i sosiale medier. Rapporten viser også at politisk deltakelse på sosiale medier er forbeholdt de som også er politisk engasjerte på fritida (http://www.sivilsamfunn.no/Ressurser/Publikasjoner/Kronikker-og-avisartikler/2011/2011-012).
Den andre målgruppen består av politikere, eksperter eller andre interessenter. Det kan tenkes at denne gruppen i hovedsak består av voksne mennesker som har faglig tyngde og er glad i å diskutere. Det ser ikke ut til at Refleksprosjektet har store problemer med å nå denne målgruppen. For det første er de som jobber med Refleks i ett slikt miljø selv. De vet med andre ord hva dette segmentet setter pris på og ønsker. For det andre kan man i større grad be mennesker fra dette segmentet om å starte en debatt eller skrive ett innlegg, og i kraft av stilling/posisjon vil folk mest sannsynlig delta i større eller mindre grad enn om det var Lars på 16 år fra Nordkjosbotten som hadde ett innlegg. På den andre siden er ikke dette segmentet like engasjert i sosiale medier og man vil kanskje slite litt med å få dem til å bruke nettstedet aktivt, selv om de skulle føle at innholdet var verdifullt.
Oppsummert kan man si at terskelen for å bli aktiv på ett slikt nettsted er relativt høy for begge parter. Ungdommene kan synes det er kjedelig, uinteressant, og føle at de har lite å bidra med, mens de litt eldre kan synes det er vanskelig å følge med.
Uttrykksform
Den største utfordringen med disse to målgruppene er at de har svært ulik uttrykksform. En måte å skape en bro mellom disse er om Refleks ber politikere og eksperter om å skrive om temaer som berører unge, men samtidig handler om utenriksdepartementet. Det burde være mulig å skrive om temaer som berører begge parter – man vil tross alt oppnå ett utenrikspolitisk ordskifte. Jeg har vært inne på debattforumet til Refleks for å se hvilke overskrifter som kan være av interesse, og helt ærlig kan jeg tenke meg at det er tørt for en 16-åring. Hvor etisk kan pensjonsfondet være?, Motbakkeløp til Brussel, Apostlenes fester.. Dette var bare noen av overskriftene. Skal Refleks klare å skape debatt mellom disse segmentene må begge fire på kravene og møte hverandre på halvveien.
Nettvaner hos målgruppen
The social technographics ladder er en modell som viser hva brukere gjør på sosiale medier i dag. Det er faktisk slik at 90% av oss er såkalte ”lurkers”. Det vil si at vi oppretter profiler på sosiale nettverk, men aldri poster, tagger eller genererer innhold. En stor andel av begge segmentene er på Facebook, men det er grunn til å tro at snittalderen er litt høyere på Twitter. Hvor på stigen de er synes jeg er veldig vanskelig å si fordi jeg mener man kan være ulike steder avhengig av tema. Snakker man om seg selv, venner eller tema man føler man har tilstrekkelig kunnskap om kan man godt være conversationalists, men er man mer usikker ender man nok opp i kategorien spectacors. Slik situasjonen er i dag i forhold til Refleksprosjektet er nok unge helt klart spectacors, og kanskje ikke det en gang, mens de litt eldre er conversationalists eller joiners.
Tips til å motivere målgruppene til deltakelse
Siden 90% av oss er lurkers, og Refleks ønsker en debatt er det viktig å lære seg teknikker som gjør at deltakerne blir aktive på nettstedet og ikke passive lyttere. Her kommer fire tips eller tiltak Refleks kan benytte seg av for å motivere brukere til en aktiv debatt.
1) Oppmuntre folk til å skrive noe på folkemøtet. Be folk checke in på Facebook, be som skal på scene om å blogge noe en ukes tid i forveien osv. Kanskje til og med start debatten på nett.
2) De ansatte i Refleksprosjektet bør sikre kommentarer etter innleggene. På den måten er det mer motiverende og skrive på nytt.
3) Senk terskelen for engasjement. Kanskje en måte er å minne deltakerne på å skrive for hverandre. Unge prøver å rette seg mot det litt eldre segmentet og motsatt.
4) Markedsføre bloggen i den grad Refleks får lov av retningslinjene UD gir.
Opinionsledere
I forhold til å kartlegge, samt benytte seg av opinionsledere kan dette gjøres på mange ulike måter. Jonas Gahr Støre er selvsagt en opinionsleder for hele prosjektet. På den andre siden har prosjektet en så sammensatt målgruppe at jeg tror en løsning i forhold til opinionsledere for Refleks er å engasjere folk som kan noe om det som debatteres. Det er og verdt å merke seg at NRK har en twitterkonto med navn @NRKutenriks….
Mål for deltakelse i sosiale medier
Det overordnede målet til Refleks er: ”Engasjere både norske toneangivende interessentgrupper og den oppvoksende slekt til ett vedvarende og mangeslungent ordskifte om sentrale veivalg i utenrikspolitikken”.
Det overordnede målet er formulert slik fordi UD observerer at verden rundt endrer seg, men at utenrikspolitikken ikke har endret seg siden 1945. Ett kommunikasjonsmål kan derfor være: Refleks skal bidra til å skape en dialog mellom mennesker om utenrikspolitiske forhold.
